den sista konserten

13:13, 19.02.2017 i musikk

jeg var jo sønderknust over nyheten om at kent skulle gi seg. jeg gråt og gråt, og følte at verdens beste band skulle dø. sånn, seriøst, dø. jeg brukte evigheter på å skrive et veldig meningsfylt blogginnlegg om hele greia. jeg leser ofte akkurat det innlegget, og hører på alle sangene jeg liker best. det er så mange. 

men så, kom dagen. den sista konserten! var trist og spent hele dagen egentlig, og allerede da vi kom til spektrum ble jeg skikkelig lei meg. kent har betydd så mye for meg gjennom så mange år! vi krangla oss frem til gjerdene, og der stod det bare gamlinger. hun ene dama ble faktisk sur da vi som stod på rekka bak begynte å danse og synge under konserten. ba oss om å ikke danse på henne. altså, står du fremst på en rockekonsert MÅ du tåle at folk kommer borti deg. serr. 

uansett. konserten! hva syns jeg? det var trist, fint, gøy, slitsomt. jocke virket ikke helt tent, men han er jo alltid tilstede uansett. jeg koste meg glugg ihjel, og sang så jeg ble hes. et av mine beste minner fra 2016 altså! 


sykt spent og klar!


her spilte de den sista sången. og jeg gråt. hele sceneshowet var forresten awesome. de brukte skjermene mye, og det ble alt i alt utrolig kult med alle menneskene som kom gående mot skjermen. spesielt starten var kul. plutselig startet nedtellingen på skjermen, og det stod 30 min. så da kunne man følge med når de begynte. da klokka hadde tikka seg ned til 0 ble det helt mørkt, før ei interaktiv dame kom gående mot publikum, veldig sakte. så startet de å spille gigi, og jeg gråt allerede her, haha. 

da de spilte mannen i den vita hatten trodde jeg at jeg skulle dø, for så lykkelig har jeg ikke vært på lang tid. for en opplevelse! og all den konfettien! jeg brukte mye tid på å plukke konfetti etter at konserten var over. har planer om å lage et bilde nemlig . en vakker dag når jeg får tid. 



og etter å ha grått på skulderen til pål og sittet på kne og plukka konfetti skjer det mest fantastiske som kunne ha skjedd. pål stresser og sier jeg må snu meg, og der, der kommer hele bandet gående nedenfor scenekanten, og de deler ut hvite roser, jeg, som den groupien jeg er, presser  meg frem. helt fremst står jeg og mottar ei skinnende hvit rose fra jocke berg. og ja, selvfølgelig tok jeg han på hånda!!!! med ordene fra den sista sången surrende i hodet har jeg mitt livs musikalske øyeblikk om man kan si det sånn. øyekontakt med mitt største forbilde i denne verden. jeg får en rose fra han, og jeg TAR på han. altså, hva skal man si, hva skal man gjøre?? jo, man gråter litt til og sier til pål at jeg kommer til å drepe han om han ødelegger rosen min. det gjør man. 


lykkelig !!!!!! serr altså. den følelsen der. pål kan komme med så mange rosebuketter han bare orker, men ingenting slår denne ene rosen fra jocke berg. ingenting. 


 

vi är på flykt igen både jag och du
vi kommer från nån annanstans
än där vi är just nu
åh dom sjöng för oss
en sista gång

en sista sång

dom sjöng för oss

the stars are up
one fell down
and flew away
flew away

det här är sista gången,
sista gången vi ses
sista sången
sista sången jag ger dig
sista gången
sista gången
vi ses
sista sången, sista sången
jag ger dig

 

19.02.2017, 13:13 · musikk · (0)

Skriv en kommentar


mitt navn er julie amundsen, og jeg skriver bloggen heymoon.blogg.no.
jeg er 20 år, studerer engelsk og statsvitenskap og bor i bodø sammen med pinnen i mitt liv (pål) og katten vår wilma.


hits