beretninger fra london; en reisereportasje - del 4 & 5

02:30, 06.01.2014 i reisereportasje

torsdag

denne fjerde londondagen var ikke så veldig innholdsrik. jeg var rimelig sliten i beina, og pål var dritlei av shopping, så vi måtte ble enige om noe begge ville gjøre, og det er ikke bare-bare. vi ble til slutt enige om at vi skulle sjekke ut boroughs market, og komme oss på victoria & albert museum oppe i kensington. boroughs market var suuuperfint og koselig og alt egentlig. masse interessante lukter, smaker, bråk og ikke minst; yrende liv.

vi smakte på grønne smoothier, min var med avokado og lime, og pål var kjedleig og drakk vanlig appelsinjuice...

jeg er en sucker for brød, så da vi kom til tidenes fineste brødbod måtte jeg kjøpe ett. vet ikke helt hva som skjedde, men jeg var kanskje ikke tydelig nok i det jeg sa, for jeg endte opp med å kjøpe et helt brød. jada, et heeelt brød... så der gikk jeg da, med et brød i veska. vi skulle jo til kensingon på musem i tillegg, så jeg følte meg jo helt tufs.

vi spiste tyske pølser til frokost, og grabba med oss lunsjbrownies og satte snuten mot london bridge tubestasjon (altså, boroughs market ligger jo tre minutter unna, så var ikke så veldig langt). vi kom oss opp til kensington og kom oss inn på museet. jeg kjøpte et overpisa handlenett for å ha brødet i, og vi startet utforskingen. jeg hadde ikke med meg kameraet (dust) og tok dermed absolutt ingen bilder. ikke et eneste ett. var kanskje like greit, for herrejemini det var kjedelig på det museet. joda, var en og annen spennende sak, men jeg er ikke sånn superfan av museer til vanlig så dette var ingen høydare. brukte vel to timer eller noe på victoria & albert før vi tubet hjem til southwark, og gikk på hotellet for å spise lunsj, altså, brødet.

visste dere at i london så selger de ikke plastikkniver på butikkene? kun gaffel og skje? har dere prøvd å smøre smør med en gaffel? det er ikke så lett, men det går.

brødet er det beste brødet jeg noensinne har smakt. det var SÅ godt at hele dagen med brødet i veska var vel verdt det. mm, brøød.

etter lunsj tok vi tuben til sentrum igjen, og var innom både apoteker (de har helt ville sminkeavdelinger) og selfridges. det var nemlig et offisielt carmex arrangement som skulle reklamere for den nye carmexen, trodde vi.. det var to overivrige dudes som stod på en carmex stand og solgte carmex med nytt design, og det var det hele. krukkene koster tilogmed 50 kr, så det var litt snålt. vel, jeg handlet allikevel, for jeg har en carmexgirl (grete <3) som fortjener carmex uansett!!! selfridges var fullt av stressa julefolk, og pål ville absolutt opp i øverste etasje og se på dødsdyr julepynt.. jeg var mest opptatt av å ta bilder av det fine julepynta senteret.

som alltid fikk vi tid til en liten snarvisitt innom primark, og både pål og jeg handla som noen gærninger. jeg fikk vel med meg ni kjoler og fire cardiganer fra london denne gangen. det er så gøy å handle når det er billig! og fint! og alt! lite tips bare; primark er et helvete. en helvetesjungel av masse, masse, masse folk. det er slitsomt, men bare man har krigerinnstillingen klar, så går det nok bra.

vi tubet hjem igjen, og jeg døde nesten da jeg tok av meg skoene. for en følelse, verdens beste faktisk.

denne kvelden var det pål sin tur til å arrangere date night, og han tok meg med på finfin restaurant som lå like ovenfor southwark station. der spiste vi treretters og drakk vin og bare koste oss masse. restauranten var veldig elegant, men åjemelen for en støy det var der. nabobordet hadde tydeligvis forretningsmiddag, og den mannen som satt nærmest oss var dritfull. jeg og pål snakka masse om han, og vi frydet oss over at han ikke kunne forstå oss, muhahah.

ette vi hadde spist dro vi i baren på hotellet og drakk stygge drinker. siste kvelden i london var som vanlig litt trist, og vi måtte begynne å pakke litt. som vanlig var jeg sikker på at jeg fikk 50 kg overvekt, og pål hadde allerede tirsdag sagt at jeg måtte roe ned shoppingen. dustepål, skulle det vise seg...

vi la oss seint, som vanlig.

fredag

stod opp middels tidlig, middels seint. pakket oss helt ferdig, og gikk til leons for en sen frokost. vel, frokosten der slutta de å servere klokka 11, så vi spiste lunsj istedenfor. siste dagen på ferie er alltid sykt trist, og jeg ville egentlig aldri forlate verken citzenm eller leon. vi gikk til starbucks hvor jeg kjøpte meg en frappe, og vandret litt betutta langs southbank, og tittet molefunkent på den vakre byen min som vi nå skulle forlate. selvfølgelig kom det litt sol akkurat i det vi skulle på toget, sånn er det alltid. dårlig gjort er det, ja, det er det.


dette var det siste vi så av vakre, london (vel ikke helt, men dere skjønner) før vi gikk ombord på toget til gatwick. på flyplassen hadde jeg hjertet i halsen da de veide kofferten min, og den tikka inn på... 18 kg. Jeg kunne ha handle 3 kg til!! Dustepål...

Vi kom oss til gardermoen hvor vi møtte morsan som kom hjem fra gran canaria. spiste pizza og brukte generelt mye penger. deretter fløy vi hjem til bodø, og hjem til oss selv. tristeste i verden er når man kommer hjem, og kjenner at man savner plassen man akkurat har vært på.. byen min <3

 

06.01.2014, 02:30 · reisereportasje · (0)

Skriv en kommentar


mitt navn er julie amundsen, og jeg skriver bloggen heymoon.blogg.no.
jeg er 20 år, studerer engelsk og statsvitenskap og bor i bodø sammen med pinnen i mitt liv (pål) og katten vår wilma.


hits